torsdag 17. november 2011

Historiestudium av Jehovas Vitner

Innledende bemerkninger
Sidehenvisninger og Bibelsitater, med mindre annet er angitt, er tatt fra henholdsvis «Jehovah's Witnesses Proclaimers of God's Kingdom« og «Bibelen Ny verden-oversettelsen av De hellige skrifter».

Materiale fra Jehovas Vitner forteller oss, at Jesus undersøkt alle religioner, som påstod å representere ham, fra år 1918, for å se om de gav hans disipler deres mat (korrekt bibelsk lære) i rette tid og i 1919 utpekte Jesus Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap, som den sanne representant, den tro og kloke slave.

«The serving of food, the right sort of food at the proper time was the issue. It had to be according to this that a decision must be rendered by the returned master [Jesus] … On inspecting [the Society] in the year 1919 C.E … Jesus Christ did find the appointed “slave” faithful and discrete in the feeding of his [disciples]1

«Hvem er egentlig den tro og kloke slave, som hans herre har satt over sine tjenestefolk for å gi dem deres mat i rette tid? Lykkelig er den slaven hvis hans herre, når han kommer, finner ham i ferd med å gjøre dette! Jeg sier dere i sannhet: Han skal sette ham over alt det han eier» (Matt 24,45-47).

Formålet med dette historiestudiumet er, å foreta den samme undersøkelsen, som Jesus gjorde. For å se, om selskapets undervisning mellom 1918 og 1919 kvalifiserer selskapet, som den tro og kloke slave, som ga Jesu disipler deres mat (korrekt bibelsk lære) i rette tid.

Maten blir bedømt ut fra Jehovas Vitners egen standard:

«for med den dom dere dømmer med, skal dere bli dømt; og med det mål dere måler ut med, skal de måle ut til dere» (Matt 7,2).

«Logically, to enjoy God's backing, one must (1) teach only what God reveals in his Word, and (2) reject teachings based on human wisdom or tradition2

Kort sagt, vil maten bli bedømt etter følgende fire kriterier:

1. Korrekt undervisning.
2. Rett tid for undervisningen.
3. Undervisning som Gud har åpenbart i Sitt Ord.
4. Avvist undervisningen, fordi den var basert på menneskelig visdom eller tradisjon.



Små oppdagelser

Den første president
Den første president var ikke Charles Tazer Russell, men derimot W. H. Conley, som var president fra 1881 til 1884 (side 576, 2. paragraf).



Større oppdagelser

Undervisningen om, at Jesu parousia fant sted i 1874
(Side 46-47, 133).

«Hold dere derfor våkne, for dere vet ikke på hvilken dag DERES Herre kommer. Men én ting skal dere vite, at hvis husbonden hadde visst i hvilken vakt tyven kom, ville han ha holdt seg våken og ikke latt det skje innbrudd i huset sitt. Derfor må også dere vise dere rede, for Menneskesønnen kommer i en time dere ikke tenker dere» (Matt 24,42-44).

«vær selv lik mennesker som venter på sin herre når han vender tilbake fra bryllupet, så de straks kan lukke opp for ham når han kommer og banker på. Lykkelige er de slavene som herren finner våkende når han kommer!» (Luke 12,36-37).

  • Undervisningen av at Jesu parousia fant sted i 1874, forekom fra 1876 til 1943 (side 133, siste paragraf).
  • Både Russell og Rutherford viste dermed ikke, at Jesus parousia først fant sted i 1914.
  • Jehovas Vitner ventet og våket dermed ikke på Jesu parousia i 1914 og var således ikke rede til Menneskesønnens komme.

1. Korrekt undervisning: NEI.
2. Rett tid for undervisningen: NEI.
3. Undervisning som Gud har åpenbart i Sitt Ord: NEI.
4. Avvist undervisningen, fordi den var basert på menneskelig visdom eller tradisjon: NEI.


Undervisningen om at Russell var den tro og kloke slave
(Side 143, 2. paragraf).

  • Undervisningen fant sted mellom 1897 og 1927.

1. Korrekt undervisning: NEI.
2. Rett tid for undervisningen: NEI.
3. Undervisning som Gud har åpenbart i Sitt Ord: NEI.
4. Avvist undervisningen, fordi den var basert på menneskelig visdom eller tradisjon: NEI.


Undervisningen om at Kristi 1000-regjering begynte i 1873

«The Bible chronology herein presented shows that the six great thousand-year Days, beginning with Adam are ended, and that the great Seventh Day, the thousand years of Christ's Reign, began in 1873”3

1. Korrekt undervisning: NEI.
2. Rett tid for undervisningen: NEI.
3. Undervisning som Gud har åpenbart i Sitt Ord: NEI.
4. Avvist undervisningen, fordi den var basert på menneskelig visdom eller tradisjon: NEI.


Undervisningen om, at millioner av nålevende fra 1918 aldri ville dø, samt at patriarkene ville oppstå i 1925.
(Side 425, nest siste paragraf, samt side 632, 3. paragraf).

«We may confidently expect that 1925 will mark the return of Abrahm, Isaac, Jacob and the prophets of old … Based upon the promises set forth in the divine Word, we must reach the positive and indisputable conclusion that millon now living will never die»4

  • Undervist samme år (1918), som Jesus undersøkte selskapet og etterfølgende utgitt som pamflett i 1920.

1. Korrekt undervisning: NEI.
2. Rett tid for undervisningen: NEI.
3. Undervisning som Gud har åpenbart i Sitt Ord: NEI.
4. Avvist undervisningen, fordi den var basert på menneskelig visdom eller tradisjon: NEI.


Undervisningen om, at Kheopspyramiden var Guds profetiske vitne i sten.
(Side 201).

«The Scriptural time-proofs which we have considered show that this trouble was due to date from the time of Christ's second advent (October, 1874), when the judging of the nations would commence, under the enlightening influences of the Day of the Lord. This is shown in the Great Pyramid»5

  • Undervist mellom 1893 og 1928.
  • En av forutsigelsene var Jesu parousia i 1874.

1. Korrekt undervisning: NEI.
2. Rett tid for undervisningen: NEI.
3. Undervisning som Gud har åpenbart i Sitt Ord: NEI.
4. Avvist undervisningen, fordi den var basert på menneskelig visdom eller tradisjon: NEI.


Undervisning om, at korset var et kristent symbol
(Side 200).

  • Undervist fra 1876 til 1931.
  • Avmerket på Vakttårnet fra 1891 til 1931.

1. Korrekt undervisning: NEI.
2. Rett tid for undervisningen: NEI.
3. Undervisning som Gud har åpenbart i Sitt Ord: NEI.
4. Avvist undervisningen, fordi den var basert på menneskelig visdom eller tradisjon: NEI.


Undervisning om, at avslutningen på hedningenes tider i 1914, betød at alle verdens regjeringer ville høre opp.
(Side 134-135).

«Within the coming twenty-six years all present governments will be overthrown and dissolved … In view of this strong Bible evidence concerning the Times of the Gentiles, we consider it an established truth that the final end of the kingdoms of this world … will be accomplished by the end of AD 1914»6.

  • Alle regjeringer ville bli omstyrtet og oppløst i 1914.

1. Korrekt undervisning: NEI.
2. Rett tid for undervisningen: NEI.
3. Undervisning som Gud har åpenbart i Sitt Ord: NEI.
4. Avvist undervisningen, fordi den var basert på menneskelig visdom eller tradisjon: NEI.


Undervisningen om de 1600 stadier i The Finished Mystery
(Side 69, 4. paragraf).

«Og vinpressen ble tråkket utenfor byen, og blod kom ut av vinpressen og stod så høyt opp som til bislene på hestene, over en strekning på ett tusen seks hundre stadier» (Åp 14,20).

«1200 stadii ... [From] Scranton, Pa ... [to the] place where this volume [was made] possible»7

  • Undervisningen var, at de 1600 stadier i Åp 14,20 henviste til distansen mellom, stedet hvor boken ble skrevet (Scranton, Pa) og Vakttårnets hovedkvarter (Brooklyn, NY).
  • Undervist fra 1917.

1. Korrekt undervisning: NEI.
2. Rett tid for undervisningen: NEI.
3. Undervisning som Gud har åpenbart i Sitt Ord: NEI.
4. Avvist undervisningen, fordi den var basert på menneskelig visdom eller tradisjon: NEI.


Noter
1God's Kingdom of a Thousand Years Has Approached, kapitel 17, side 349 – 357 (Frederick Franz, 1973)
2Vakttårnet 1. juni 2011
3The time is at hand (Russell, 1916, se forord)
4Millions Now Living Will Never Die (Rutherford, 1920, side 89 og 97).
5They Kingdom Come (Russell, kapitel 10).
6The Time Is At Hand (Russell, 1889, side 99).
7The Finished Mystery (Russell, 1917, side 230).

tirsdag 15. november 2011

En meget overraskende quiz om Helvete


Bibelen advarer om Guds dom og forvisning til Helvete. Men visste du, at mange populære idéer om Helvete, rent faktisk kom fra eldgamle hedenske myter og ikke fra Bibelen?

Se, om du i den følgende quizen, kan få øye på den bibelske sannheten og menneskers overlevering. Etter quizen vil du finne de korrekte svarene – og henvisninger til relevante bibelske passasjer, til ytterligere studie.


1. Ifølge Bibelen er mennesket:
a) Et dødelig legeme, som huser en udødelig sjel;
b) En buldrende stormfull historie som ikke betyr noe;
c) En forgjengelig skapning, som helt igjennom er avhengig av Gud for sin eksistens.


2. De to historiske begivenheter som bibelske skribenter oftest benytter, til å illustrere Guds endelige dom over de urettferdige, er:
a) Utvisning fra Edens hage og tårnet i Babel;
b) Jerusalems ødeleggelse og seieren over den spanske armada;
c) Syndfloden og ødeleggelsen av Sodoma og Gomorra.


3. Bibelen bruker uttrykket ”evig ild”, basert på virkelige hendelser, til å betegne:
a) Ild som ødelegger for evig (Sodoma og Gomorra);
b) Ild som ikke kan ødelegge, det som legges i det (Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego);
c) Ild som fortsetter med å brenne i det uendelige (Den brennende busk og Moses).


4. ”Svovelet” i ”ild og svovel” er:
a) Et symbol for en forferdelig pine;
b) Brennende svovel som kveler og ødelegger;
c) Et konserveringsmiddel som holder en i live for evig.


5. ”Skjære tenner” betegner hele veien igjennom Bibelen:
a) Uutholdelig smerte og pine;
b) Tannkjøttbetennelse;
c) Ekstrem vrede og fiendtlighet.


6. Når Bibelen fremstiller ”røk som stiger opp” for å advare om dom, så bør vi tenke på:
a) Mennesker som lider forferdelige smerter;
b) En komplett ødeleggelse eller tilintetgjørelse;
c) Et lukket område hvor sigaretter stadig er tillatt.


7. Når Skriften taler om røk, som stiger opp ”i all evighet”, så betyr det:
a) En uopprettelig ødeleggelse;
b) Pine ved bevissthet, som aldri hører opp;
c) En batteridrevet kanin som er kortsluttet.


8. ”Marken” i uttrykket ”Marken som eter dem, skal ikke dø” er:
a) Marken som lever av, å ete noe dødt;
b) Et symbol for å ha ondt i samvittigheten;
c) En talemåte som betyr evig smertefull pine.


9. Uttrykket ”ild som aldri slukner”, betyr alltid, hele veien igjennom Bibelen:
a) Ild som brenner for alltid men aldri brenner opp det som er lagt i det;
b) Ild som kommer fra en vulkan;
c) Ild som er uimotståelig og som derfor fortærer fullstendig.


10. Det gamle testamentes endelige beskrivelse av slutten av syndere sier at::
a) Gud vil la ild og mark fortære deres kjøtt, så de skal skrike av smerte til evig tid.
b) De skal være som støv under de rettferdiges såler.
c) Ingen av de ovenstående.


11. Johannes Døperen advarte om ”en ild som aldri slukner”, ved hvilken Herren Jesus vil:
a) Brenne ”agnene” opp;
b) Pine de fortapte for evig og aldri la dem dø;
c) Rense syndere for alt ondt og så la dem komme i Himmelriket.


12. Herren Jesus sammenligner de ondes ende med:
a) En som brenner agner, døde trær eller ugress;
b) Et hus ødelagt av en storm eller noen knust under en stein;
c) Alle de ovenstående.


13. Herren Jesus beskrev personlig Helvete, som et sted hvor:
a) Gud kan ødelegge både sjel og legeme;
b) Gud vil forevige sjelen i vedvarende smerte;
c) Satan regjerer over sine onde undersåtter og piner fortapte mennesker.


14. Setningen ”evig straff” betyr:
a) Straff som vil finne sted i den kommende tidsalder, frem for i dette liv;
b) Evig liv i forferdelig pine og smerte;
c) Straff som har evige resultater;
d) (a) og (c), men ikke (b).


15. Sammenhengen og ”poenget” i historien om den rike mann og Lasarus taler om:
a) Hva som skjer med de urettferdige etter oppstandelsen og dommen;
b) Den påtrengende nødvendighet av, å svare Gud, mens der stadig er tid;
c) Detaljer om tilstanden i den mellomliggende periode, mellom døden og oppstandelsen.


16. Paulus skriver igjennom alle sine brev, at de fortapte vil:
a) Gå til Helvete og brenne levende for evig;
b) Dø, gå under, bli ødelagt og straffet med evig fortapelse.
c) Gå til Himmelriket, men hate det hvert minutt.


17. Det Nye Testamente, bruker tilleggsordet ”uforgjengelig”, til å beskrive:
a) Sjelen for enhver person, god eller ond;
b) De frelstes legemer ved oppstandelsen, men ikke de fortaptes;
c) Intet menneske nå eller for fremtiden.


18. De jøde-kristne brevene, Brevet til hebreerne og Jakobs brev, setter frelsen i kontrast med:
a) Endeløs smerte ved full bevissthet;
b) Uunngåelig tilintetgjørelse;
c) Å ”sove stille og rolig inn.”


19. Peters brev sier, at de fortapte vil:
a) Bli brent til aske som Sodoma og Gomorra;
b) Omkomme som dyr;
c) Begge ovenstående.


20. Johannes tolker sin visjon av ”ildsjøen” i Johannes Åpenbaring, som:
a) Et bilde av ubeskrivelig evig pine;
b) Et sted eskimoer kunne tenke seg å besøke;
c) Den annen død.




KONTROLLER SVARENE DINE UT FRA BIBELEN ...




1. Jeg håper du valgte (c). Ifølge Bibelen, så er mennesket en forgjengelig skapning, som helt igjennom er avhengig av Gud for sin eksistens.

Forestilling om at ditt dødelige legeme huser en eller annen form for udødelig sjel, utsprang fra de hedenske grekere og ble gjort populær av filosofene Sokrates og Platon. Ordene ”en buldrende stormfull historie som ikke betyr noe”, stammer fra Shakespeare's fiktive tragedie Macbeth og ikke fra Guds Ord.

1 Mos 2,7; Sal 103,14-16; Rom 6,23; 1 Tim 6,16.


2. Ennå engang er det korrekte svaret (c). De bibelske skribenter peker tilbake på syndfloden og på ødeleggelsen av Sodoma og Gomorra, for å illustrere den skjebnen som venter de fortapte.

Adam og Eva gikk levende fra Edens hage, etter deres utvisning, noe som ingen, som er kastet i Helvete, noensinne vil gjøre og Bibelen sier ikke, at tårnet i Babel falt sammen. Jerusalems ødeleggelse og seieren over den spanske armada kvalifiserer heller ikke her.

Med hensyn til syndfloden, se 1 Mos 6-9 og 2 Pet 3,5-7. Angående Sodoma og Gomorra, se 1 Mos 19,24-29 og 2 Pet 2,6 og Jud 1,7.


3. I Bibelen betegner uttrykket ”evig ild”, ild som ødelegger for evig, likesom med Sodoma og Gomorra. Svaret er (a).

Populær tradisjon sier, at Helvete vil være likesom Moses og den brennende busken, som aldri gikk ut, eller likesom den ikke-fortærende ovnen, hvor Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego ble kastet inn i av deres fiender. Imidlertid advarer Bibelen, at Helvete er en fortærende ild, som dreper både legeme og sjel.

Jud 1,7; Matt 25,41; Matt 10,28.


4. Denne gang er (b) bibelsk. ”Svovelen” i uttrykket ”ild og svovel” er brennende svovel som kveler og ødelegger.

Billedspråket kommer fra ødeleggelsen av Sodoma og Gomorra, som brente fullstendig opp. Gud er kjærlighet, ikke en evig torturbøddel. Bibelen mener det virkelig, når den sier at syndens lønn er døden!

1 Mos 19,24-25, 29; 5 Mos 29,22-23; Sal 11,6; Esek 38,22; Åp 14,10; Rom 6,23.


5. For en overraskelse! ”Skjære tenner” betegner, hele veien igjennom Bibelen, (c) ekstrem vrede og fiendtlighet.

Bilde av folk som skjærer tenner i endeløs pine, skyldes mer Dantes Helvete (Inferno), enn det skyldes Bibelen. Vi lærer selvfølgelig om tannkjøttbetennelse ved tannlegen.

Job 16,9; Sal 35,16; Sal 37,12; Sal 112,10; Klages 2,16; ApG 7,54; Matt 13,42, 49-50; Matt 22,13; Matt 24,50-51; Luk 13,28.


6. Ennå engang er (b) bibelsk. Røk som stiger opp symboliserer en komplett ødeleggelse eller tilintetgjørelse, hvis vi lar Skriften tolke seg selv.

Denne talemåten har også sin opprinnelse med tilintetgjørelsen av Sodoma og Gomorra og forekommer senere i både det Gamle og Nye Testamente. Helvete involvere meget vel smerte ved full bevissthet, men pinen vil stemme overens med Guds perfekte rettferdighet og vil stoppe, når både legemet og sjelen dør i Helvete. (Du gjettet vel ikke på det med sigarettene, vel?)

1 Mos 19,27-28; Jes 34,10-15; Åp 14,11; Åp 18,17-18; Mal 4,1-3.


7. Se etter selv! Når Skriften taler om røk, som stiger opp ”i all evighet”, så betyr det (a) en uopprettelig ødeleggelse.

Den batteridrevne kanin kommer fra en leketøys reklame – og den er ikke mer bibelsk enn den annen valgmuligheten: forestillingen om pine ved bevissthet, som aldri hører opp.

Jes 34,10-15; Åp 14,11.


8. Ennå en stor overraskelse for de fleste! ”Marken” i uttrykket ”Marken som eter dem, skal ikke dø”, er (a) marken som lever av, å ete noe dødt.

Idéen om evig pine stammer fra tidligere hedenske greske filosofer, som også underviste, at mennesker har en ”sjel”, som aldri vil dø. Mer følsomme tradisjonalister, omdefinerte senere hen ”marken”, til å ha ondt i samvittigheten. Hvis de hadde lest Jes 66,24 i sammenheng, så ville de ha unngått forvirringen, til å starte med.

Jes 66,24; Mark 9,47-48.


9. Denne gang er (c) korrekt. Uttrykket ”ild som aldri slukner”, betyr alltid i Bibelen: ild som er uimotståelig og som derfor fortærer fullstendig.

Lang tid etter Kristus, definerte noen av kirkefedrene læren om Helvete, som en ild som brenner for alltid, men aldri brenner opp det som er lagt i det.

Jes 1,31; Jer 4,4; Jer 17,27; Esek 20,45-48; Am 5,5-6; Matt 3,12. Sammenlign med menneskeskapt ild, med det som kan slukkes eller gå ut, som nevnt i Hebr 11,34.


10. Ingen overraskelse her, hvis du valgte (b). Den siste boken i det Gamle Testamente beskriver, at syndere til sist, skal være som støv under de rettferdiges såler.

Lang tid etter Malaki, introduserte den apokryfiske boken Judit, den ikke-bibelske idé om, at Gud vil la «ild og mark fortære deres kjøtt», så «de skal skrike av smerte til evig tid».

Mal 4,1-3; Judit 16,17.


11. Johannes Døperen advarte om ”en ild som aldri slukner”, ved hvilken Herren Jesus vil (a) brenne ”agnene” opp. Det er ikke overraskende, siden ild som aldri slukner, gjør nøyaktig, hva vi forventer ild gjør!

Ved å overse denne bibelske sannheten, påsto noen senere teologer, at Gud vil pine de fortapte for evig og aldri late dem dø. Andre teoretiserte, at Gud vil rense syndere for all synd og så lukke dem inn i Himmelriket. Begge teorier har moderne fortalere, men ingen av dem avspeiler den Bibelske sannheten.

Matt 3,12.


12. Herren Jesus sammenlignede de ondes ende, med en som brenner agner, døde trær eller ugress, og sa også, at det vil være som et hus, ødelagt av en storm eller noen knust under en stein. Velg (c) her, for å være korrekt.

Matt 3,12; Matt 7,19; Matt 13,30, 40; Matt 7,27; Luk 20,17-18.


13. Valg (a) er riktig her. Herren Jesus beskrev personlig Helvete, som et sted hvor Gud kan ødelegge både sjel og kropp – hele personen.

Bibelens rettferdige og kjærlige Gud, som elsket syndere, vil bestemt ikke forevige sjelen i evig pine. På den annen side, hvis du forestiller deg Satan regjere over sine onde undersåtter og at han piner fordømte mennesker, så har du muligvis sett for mange grøssere!

Matt 10,28.


14. Hvis du valgte (d), så har du truffet målet. Ved å beskrive Helvetes straff som ”evig”, forteller Bibelen oss, at det er en straff som vil finne sted i den kommende tidsalder, frem for i dette livet. Dessuten at dens resultater vil være evige.

Du vil ikke finne noe i Skriften om evig liv i forferdelig pine og smerte. Herren Jesus advarer om evig straff – hvilket Paulus ytterligere forklarer som evig fortapelse.

Matt 25,46; 2 Tess 1,9.


15. Sammenhengen og ”poenget” i historien om den rike mannen og Lasarus taler om (b) den påtrengende nødvendighet av, å svare Gud, mens der stadig er tid.

Når man leser denne passasje omhyggelig, blir de fleste folk overrasket over, å oppdage, at sammenhengen for Jesu lignelse, ikke har noe å gjøre med, hva som skjer med de urettferdige etter oppstandelsen og dommen, eller enda om tilstanden i den såkalte mellomliggende periode (hvilken ikke nødvendigvis er den samme, som etter oppstandelsen og den endelige dom).

Se Luk 16,9-16 for sammenhengen og Luk 16,31 for ”poenget”.


16. Det er valgmulighet (b) igjen. Paulus skriver igjennom alle sine brev, at de fortapte vil dø, gå under, bli ødelagt og straffet med evig fortapelse.

Hvis du valgte (a) ”Gå til Helvete og brenne levende for evig,” så vil du virkelig bli overrasket, når du leter etter noe sånt i Paulus brev. Valg (c) er galt, siden alle de som til sist bor i Guds evige rike, vil nyte ethvert ”minutt” av den endeløse evighet!

Rom 6,23; Rom 2,12; 1 Tess 5,2-3; 2 Tess 1,9; 1 Kor 3,17; Fil 1,28; Fil 3,19.


17. Det Nye Testamente, bruker tilleggsordet ”uforgjengelig”, til å beskrive (b) de frelstes kroppe ved oppstandelsen, men ikke de fortaptes.

Noen filosofer på Paulus tid underviste, at enhver person har en udødelig sjel – en doktrine som senere krøp inn i den kristne kirken, men som nå i stigende grad avvises som ubibelsk. Der var dessuten andre som sa, at ingen noensinne ville bli ”uforgjengelig” eller udødelig. Skriften avviser begge feilene, når den erklærer, at der kun er liv i Kristus og lover at enhver, som i sannhet stoler på ham vil leve for evig! Du vil gjøre rett i å huske, at Bibelen alltid tilskriver uforgjengelighet til de frelste og aldri til de fortapte; alltid i oppstandelsen, aldri nå; og alltid i et herliggjort legeme, aldri som en ulegemlig ”sjel” eller ”ånd.”

1 Kor 15,54-57; 2 Tim 1,10; 1 Joh 5,11-13.


18. Valgte du (b)? Godt for deg! De jøde-kristne brevene, Brevet til hebreerne og Jakobs brev, setter riktignok frelsen i kontrast med uunngåelig tilintetgjørelse.

Les hvert et ord og du vil aldri finne et streif av endeløs smerte ved full bevissthet. Å ”sove stille og rolig inn” er poetisk, og kommer fra den walisiske poet Dylan Thomas, fremfor Bibelen.

Hebr 10,27, 39; Hebr 12,25, 29; Jak 4,12; Jak 5,3, 5, 20.


19. Valg (c) er korrekt. Peters brev sier klart, at de fortapte vil bli brent til aske som Sodoma og Gomorra og omkomme som dyr.

2 Pet 2,6, 12; 2 Pet 3,6-9.


20. Johannes er omhyggelig, med å definere ”ildsjøen” i Johannes Åpenbaring, som (c) den annen død.

Les fra Første Mosebok til Johannes' åpenbaring og du vil aldri finne et bilde av ubeskrivelig evig pine. Kommer det som noen overraskelse?

Åp 20,14; Åp 21,8.


For en grundig undersøkelse av alle ting Bibelen sier om de fortaptes skjebne, kunne du muligvis tenke deg, å lese Ilden som fortærer [The Fire That Consumes] av Edward William Fudge. Denne detaljerte boken, har vekket en verdensomspennende revurdering av doktrinen om Helvete iblant evangeliske kristne.


Original av Edward Fudge

mandag 7. november 2011

Guds navn - Ble det åpenbart i Skriften?


Gud åpenbarer Sit navn

Åpenbaringen av Hans navn, skjedde personlig av Gud den Allmektige selv, idet Han talte til profeten Moses. Moses holdt på å forberede seg til at gå inn for farao, for å lede israelittene ut av Egypt. Andre Mosebok 3,13-15 lyder:

"Da sa Moses til Gud: «Men når jeg nå kommer til israelittene og sier til dem at deres fedres Gud har sendt meg, og de så spør etter hans navn, hva skal jeg da svare?» … Så sa Gud til Moses: Du skal si til israelittene: Herren [Jahve, JHVH], fedrenes Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har sendt meg til dere. Dette skal være mitt navn til evig tid, og det skal de kalle meg fra slekt til slekt."

Tilsynelatende er der ingen som, med komplett sikkerhet, ved hvordan dette navn skal uttales, siden der kun er tale om fire konsonanter JHVH. Der er ingen vokaler (a, e, i, o, u, y, æ, ø, å), som er nødvendige for å uttale navnet korrekt.

Innenfor jødedommen når "Toraen leses i synagogen, erstatter man ... konsonantene med navnet Adonai ("Herre", "Mester"), eller i noen spesifikke sammenhenger med Elohim"1.

Hva med "Jehova"?

Flere bibler oversetter "JHVH" med "Jehova", i stedet for bare å bevare de fire konsonanter "JHVH".

Ifølge Vakttårnselskapet [sin lære], ble dette navn først nedfelt i år 1270 e.Kr., mer enn tusen år etter Kristi død, av en katolsk munk, Raymundus Martini. (Se Hjelp til forståelse av Bibelen, side 884-885).

I annen halvdel av det 1. årtusenet e.Kr. innførte jødiske lærde i den hebraiske konsonanttekst et system av prikker og streker over, under og inne i bokstavene for å angi, hvilke vokaler som skulle benyttes ved opplesning av den rent konsonantisk skrevne bibelteksten. I forbindelse med tetragrammet satte de imidlertid ikke vokaltegnene for navnets egentlige uttale, men i stedet vokalene for ordet Adonai ("Herren") eller Elohim ("Gud"), som leseren forventes å lese i stedet for gudsnavnet
1. Det er derfor ganske mulig at oversettelsen Jehova bygger på en misforståelse.

Følgende encyklopedier regner navnet "Jehova" for at være ukorrekt. Merits Student Encyclopedia; Encyclopedia Americana; The Jewish Encyclopedia; Encyclopedia International, The Interpreters Dictionary of the Bible; The New Catholic Encyclopedia; The Universal Jewish Encyclopedia og mange andre.

Jehova har tidligere i den kristne tradisjon vært den mest alminnelige måte å uttale Guds navn på, men Jahve er den form, som nå foretrekkes av de fleste teologer og hebraiskkyndige. De henviser til, at en forkortet form av navnet er Jah, som blant annet forekommer i Salme 89,8 og i uttrykket hallelu-Jah (som betyr "lovpris Jah!"). Formene Jeho, Jo, Jah og Jahu, som forekommer i den hebraiske stavemåten av navn som Josafat og Sjefatja, er sannsynligvis også alle kortformer av Jahve
1.

Jahve er "
Lidenskapelig" (Andre Mosebok 34,14) og "Hellig" (Jesajas' Bok 57,15).

Noter
1) http://da.wikipedia.org/wiki/Jehova

søndag 6. november 2011

Mente Jesus, at han var Gud?


JESUS GUDS SØNN
Mente Jesus, at han var Gud? For å svare på det spørsmålet, la oss da ta en kik på Kristi ord, for å se hva han sa om det emnet. Han sa, ”Far er større enn jeg” (Joh 14,28, sml. 10,29). Hvis Faderen er større enn Hans Sønn, kan Jesus så være Gud? Jesus gikk en smule videre, da han sa, ”Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv” (Joh 5,19). Selve kilden til Jesu makt var fra Faderen (Matt 28,18), ikke hans egen natur. Faktisk benektet Jesus på et tidspunkt, at han var Gud: ”Men Jesus sa til ham: «Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én – det er Gud!” (Mark 10,18). Jesus kalte aldri seg selv for Gud eller en del av en treenig guddom. Han vet presist hvem han er – Guds Sønn.

Det tradisjonelle syn på Kristus er at han er Gud i kjødet – han har alltid eksistert som Gud – og en dag, uten å høre opp med, å være Gud, ble han også menneske. La oss holde den idéen opp mot vitnesbyrdet fra de kristne dokumenter. Overvei følgende:


Hvis Jesus er Gud, så ...


♦ Hvordan kan han ha en begynnelse (Matt 1,18, Rom 1,3) når Gud alltid har eksistert (Sal 90,2)?

♦ Hvordan kunne han gå frem i visdom (Luk 2,52) når Guds ”innsikt er uten mål” (Sal 147,5)?

♦ Hvorfor sa han, ”Jeg kan ikke gjøre noe av meg selv” (Joh 5,30), mens Gud ”formår alt” (Job 42,2)?

♦ Hvorfor tilbrakte han hele ”natten i bønn til Gud” (Luk 6,12) når der aldri er en tid hvor Gud ber, men kun mottar bønn fra andre?

♦ Hvordan kunne han lære lydighet og nå målet (Hebr 5,8-9), når Gud oppfant lydighet og allerede er fullkommen (Matt 5,48)?

♦ Hvorfor kjenner han ikke den dagen eller timen, han vender tilbake, mens hans Fader, Gud, gjør det (Matt 24,36)?

♦ Hvorfor visste han ikke hvem som rørte ved hans tøy (Mark 5,30), når Gud vet alt (1 Sam 2,3)?

♦ Hvordan kunne han bli fristet av djevelen (Matt 4,1), når Gud ”ikke fristes av det onde” (Jak 1,13)?

♦ Hvordan kunne han (Fil 2,8), hvis Gud er ”den eneste, som har udødelighet” (1 Tim 6,16)?

♦ Hvorfor skal han være underlagt Faderen i all evighet (1 Kor 15,28)?

♦ Hvorfor sov han på en pute (Mark 4,38) når Gud hverken sover eller faller i søvn (Sal 121,4)?

Jesus var meget åpen angående sitt forhold til Gud. Han sa, ”
Den som seirer, vil jeg gjøre til en søyle i min Guds tempel, og aldri mer skal han forlate det. Jeg vil skrive min Guds navn på ham sammen med navnet på min Guds by, det nye Jerusalem som kommer ned fra himmelen, fra min Gud – og også mitt nye navn.” (Åp 3,12). Jesus har en Gud! Han sa til Maria, ”Jeg stiger opp til ham som er min Far og Far for dere, min Gud og deres Gud” (Joh 20,17). Maria og Jesus hadde den samme Gud, Faderen.

Jesu egne ord, ser ikke ut til at understøtte oppfattelsen for de fleste kirker. Vi
bør la de kristne dokumenter være vår eneste kilde til sannhet.

Jesus sa
aldri, at han var Gud eller den annen person i Treenigheten. Men hvis Jesus ikke er Gud, hvordan kan han så frelse? Frelse avhenger av å tro på Jesus, som Guds Sønn, ikke Gud Sønnen! Faktisk sa Jesus, da han bad til Faderen, ”Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har sendt, Jesus Kristus” (Joh 17,3). Evig liv avhenger av å kjenne Gud, Faderen og tro på Jesus som den utsendte Kristus.

Jesus er Guds unike enbårne Sønn og det største menneske der har gått på jordens overflate. Han er Kongen, Messias og Herre. Han er den mest opphøyde person i universet, ved siden av sin Fader. Han var lydig til perfeksjon og adlød sin Faders vilje. Han sa, ”
For jeg har ikke talt ut fra meg selv, men Far som har sendt meg, har gitt meg befaling om hva jeg skal si og tale ... Det jeg sier, det sier jeg slik Far har sagt meg det” (Joh 12,49-50). Jesus er et kjempe eksempel og et forbildet for hele menneskeheten.

Jesus kom for å forkynne de gode nyheter om Guds
rike (Luk 4,43). Etter å ha fullført hans forkynner-tjeneste, døde han på korset, som sonoffer for verdens synd. Gud oppreiste ham deretter fra de døde, hvilket beviste for alle, at Jesus virkelig var Kristus, Guds Sønn (Rom 1,4). Førti dager senere steg han opp til himmelen og sitter nå ved Guds høyre hånd.



Gud er ikke en mann så han lyver,
et menneske [menneske sønn] så han skifter sinn” (4 Mos 23,19).

Jeg vil ikke følge min brennende vrede ...
for jeg er Gud, og ikke et menneske ...” (Hos 11,9).

”for Gud er større enn mennesker” (Job 33,12)

”Men for oss er det én Gud, vår Far.
Alt er fra ham, og til ham er vi skapt” (1 Kor 8,6).

”For der er én Gud og én formidler mellom Gud og mennesker,
mennesket Kristus Jesus” (1 Tim 2,5).

”[Der er] én kropp, én Ånd, slik dere fikk ett håp da dere ble kalt,
én Herre [Jesus], én tro, én dåp, én Gud og alles Far,
han som er over alle og gjennom alle og i alle” (Ef 4,4-6).


Original fra Living Hope International Ministries