søndag 23. oktober 2011

Født på ny ved dåpen?

Kristus befalte hans opprinnelige disipler, å gå ut i verden og forkynne evangeliet om riket (Mark 16,15). De som trodde på evangeliet skulle bli døpt (Matt 28,19). Dåpen symboliserer bl.a. den troendes identifikasjon med Kristus i hans død, begravelse og oppstandelse: "Vi ble begravet med ham da vi ble døpt med denne dåpen til døden. Og som Kristus ble reist opp fra de døde ... skal også vi vandre i et nytt liv" (Rom 6,4).

Uheldigvis ble flere nyskapelser og vranglære gradvist introdusert med hensyn til dåp: at man skal døpes for å bli frelst; ja du leste riktig, at dåpen i seg selv frelser, selv når den blir tildelt spedbarn. Denne vranglæren ble kjent som læren om gjenfødsel ved dåp [baptismal regeneration]. De fleste protestanter som holder seg til denne læren er ikke klar over, at den stammer fra den Romersk Katolske Kirke i middelalderen.

Tridentinerkonsilet (1545 - 63) angir, at mens Jesus Kristus "ved sin hellige lidelse på korset fortjente rettferdigheten til oss ... [så er] den instrumentale årsak [til å bli født på ny / rettferdiggjort] ... Dåpens sakrament ... Hvis noen sier at dåp ... ikke er nødvendig for frelse, la ham være forbannet"
1 Det andre Vatikankonsil (1962 - 65)
bekrefter igjen hele Tridentinerkonsilet2 og gjentar nødvendigheten av dåp for frelse,3 hvilket den universelle katolske kirkes katekismus, utgitt av Vatikanet i 1993, også gjør: "Dåp er nødvendig for frelse ... Kirken kjenner ingen [andre] metoder ... som sikrer adgang til de evige saligprisninger ..."4

Tridentinerkonsilet forbanner alle som avviser, at "Jesu Kristi fortjeneste blir tildelt ... spedbarn ved dåpens sakrament" eller som avviser, at ved dåpen "utlignes arvesyndens skyld ..."
5 Den nåværende kanoniske lov (Kanon 849) erklærer, at de som døpes hermed er "frigjort fra deres synd, født på ny som Guds barn og ...innlemmet i Kirken." Kanon 204 angi
r, "De rettroende kristne er dem som ... er blitt innlemmet i Kristus ved dåp" og dermed medlemmer av den eneste sanne Katolske Kirke.6

I århundrer før reformasjonen, ble gjenfødsel ved dåp avvist av
folk som ikke var katolikker, som den Romersk Katolske Kirke derfor forfulgte, torturerte og slaktet i millionvis. Ikke-katolikker underviste ut fra Skriften, at dåp kun var for dem som tror på evangeliet: "gjør alle folkeslag til mine disipler! Døp dem [som tror på evangeliet]" (Matt 28,19); "De, som tok imot budskapet hans, ble døpt" (Apg 2,41); "Hva er til hinder for at jeg blir døpt? ... Hvis du tror av hele ditt hjerte, kan det skje" (Apg 8,35-37). Spedbarn kan ikke tro på Kristus og hans budskap.

Overvei Cornelius' husstand: de hørte evangeliet, trodde på det og ble døpt. At der ikke ble døpt noen spedbarn er også tydelig, for de var alle samlet "
og vil høre alt, hva Herren har pålagt deg å si" (Apg 10,33). "Den hellige ånd [kom] over alle, som hørte [og naturligvis forstod og trodde] ordet [budskapet]" (v. 44); og de lovpriste Gud (v. 46). At de hadde "fått Den hellige ånd" (v. 47), overbeviste Peter om, at de var frelst, derfor døpte han dem (v. 48).

Ei heller kan dåp av spedbarn underbygges av tilfellet med fangevokteren i Filippi, som ble "
døpt med alle sine" (Apg 16,33). Ennå engang er der ikke noe spedbarn til stede, fordi Paulus og Silas forkynte evangeliet "for ham og alle i hans hus" (v. 32), og han og "hele sitt hus" trodde (v. 34) og ble da døpt.

De tidlige reformatorer som Martin Luther var katolikker, som uheldigvis bevarte noen katolske dogmer, her i blant gjenfødsel ved dåp og dåp av spedbarn. Noen protestantiske kirkesamfunn holder seg stadigvekk til denne læren den dag i dag. Det er en seriøs sak. Hvis man blir født på ny ved dåpen, vil en avvisning av dette føre til fortapelse.

Da Paulus minte korinterne om den essensielle ingrediensen i det evangelium som han forkynte og ved hvilket de ble frelst ved, nevnte han ikke dåpen (1 Kor 15,1-4). Faktisk skjelnet han mellom evangeliet og dåpen: "
For Kristus har ikke sendt meg ut for å døpe, men for å forkynne evangeliet" (1 Kor 1,17). Han hadde kun døpt et fåtall av korinterne og han kunne ikke huske hvem han hadde døpt og var takknemlig over, at det kun hadde vært ganske få (1 Kor 1,14-16) - en underlig holdning hvis dåpen er essensiell for å bli født på ny! Og selv uten å ha døpt dem, erklærte Paulus, at han var deres fader i troen, "Det var jeg som ble deres far i Kristus Jesus da jeg ga dere evangeliet" (1 Kor 4,15).

Hva så med Mark 16,16, "
Den, som tror og blir døpt, skal bli frelst"? For det første sier dette verset intet om at dåp gjenføder. For det andre leder sann tro til å bli døpt. Den som tror ønsker å følge Kristi befalinger og lar seg således døpe om mulig. Imidlertid er det ikke alle som har denne mulighet for å bli døpt, som tyven på korset. På den andre side, vil en avvising av dåpen blot avsløre vantro, altså en uvillighet til å følge Kristi befalinger.

Ja, men Rom 6,4 angir, "Vi ble begravet med ham [Kristus] da vi ble døpt med denne dåpen til døden. Og som Kristus ble reist opp fra de døde ... skal også vi vandre i et nytt liv." Det er klart at Paulus ikke taler om dåpen i vann, men derimot om den åndelige realitet denne symboliserer, for han sier at i gjennom dåpen er "vårt gamle menneske [som levde i synd] ... ble korsfestet med ham [Kristus], for at den kroppen som er underlagt synden, skulle gjøres til intet." Som en konsekvens av det, tilskynder han troende til, å regne dem selv "døde for synden ... La derfor ikke synden herske i deres dødelige kropp" (v. 6 – 13).

Paulus bruker lignende språk med hensyn til ham selv, når han sier, "
Jeg er korsfestet med Kristus" (Gal 2,19). Han taler tydeligvis om den samme symbolske "dåp", ved hvilken en troende er død for synden og oppstått med Kristus, til å leve et nytt liv. Hvis en troende bokstavelig talt var død for synden, ville han ikke behøve å regne dette for sant eller leve det nye liv ved tro; han ville automatisk aldri synde mer. At en kristen kan synde, viser at dåpen i vann ikke effektuerer en bokstavelig korsfestelse med Kristus. Den fremstiller en symbolsk dåp til etterfølgelse av Kristus, som den troende må leve ved tro.

Det er vesentlig at selv om Paulus døpte et par stykker, så døpte Kristus aldri selv noen i vann (Joh 4,2) - meget underlig hvis dåpen i vann gjenføder. Ja, Kristus sa, at
man må “[bli] født [fra oven] av vann og ånd” for å bli frelst (Joh 3,5), men det er uberettiget å forutsette at “vann” her betyr dåp. At gjøre således vil motsi de mange skriftstedene vi har sett på, som angir at frelsen ikke er ved dåpen.
Kristus ønsker å hellige den [hans kirke] ved å rense den i badet med vann i kraft av et ord [om evangeliet] (Ef 5,25-27). Kristus sa, “Dere er alt rene på grunn av det ordet, jeg har talt til dere.” (Joh 15,3). Likesom Kristus, linker Paulus vann og Ånden sammen, “det bad, som gjenføder og fornyer ved Den hellige ånd” (Tit 3,5). En person blir født på ny av Guds hellige ånd, av ordet, Guds evangelium, som noen ganger kalles for “vann” pga. dets rensende kraft. Som Peter sa, “født på ny … [ved] Guds levende ord som er og blir” (1 Pet 1,23).

Det er åpenlyst
dåpens symbolske renselse, som Peter kommuniserte til hans jødiske tilhørere i hans forkynnelse pinse dag, "Vend om og la dere døpe i Jesu Kristi navn, hver og en av dere, så dere kan få tilgivelse for syndene deres" (Apg 2,38). Det er klart, at det ikke er dåpen i seg selv som frelser, men at den tilbød en seremoniell rensning enestående for hans hebræiske tilhørere, som var ansvarlig for korsfestelsen av Jesus (Apg 2,36).
Ved å bli døpt, ble man over for de fanatiske jøder i Jerusalem identifisert med denne forhatte Jesus Kristus, som sitt påske lam. Dåpen hadde en høg pris og viste deres tro på Jesus som deres Kristus, den kostet familie og venner og utsatte deres liv for fare. Så å bli døpt offentlig som israelitt på den tiden og i den kulturen var i en hvis forstand, som å "få syndene vasket bort" (Apg 22,16), som Ananias fortalte Saul.

"
Evangeliet [om Guds rike]; det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror [det]" (Rom 1,16). Å forkynne gjenfødsel ved dåp er å forkynne et andet evangelium som ikke kan gjenføde.

Fotnoter
1. H. J. Schroeder, trans., The Canons and Decrees of the Council of Trent (Tan Books, 1978), 33, 53 ["merited for us justification by His most holy passion...the instrumental cause [of justification/regeneration] is the sacrament of baptism....If anyone says that baptism is...not necessary for salvation, let him be anathema."]

2.
Det andre Vatikankonsilet [Vatican Council II], The Conciliar and Post Conciliar Documents, ed. Austin Flannery, O.P., (Costello Publishing Company, 1988), rev. ed., 412.

3. Ibid, 365.

4.
Den Katolske Kirkes Katekismus [Catechism of the Catholic Church] (The Wanderer Press, 1994), 224, 320. ["Baptism is necessary for salvation...the Church does not know of any [other] means...that assures entry into eternal beatitude...."]

5.
Tridentinerkonsilet, 22, 23, 54. ["the merit of Jesus Christ is applied...to infants by the sacrament of baptism" or who deny that by baptism "the guilt of original sin is remitted...."]

6.
Code of Canon Law (Paulist Press, 1985), 122, 614. [Today's Code of Canon Law (Canon 849) declares that those baptized are thereby "freed from their sins, are reborn as children of God and... incorporated in the Church." Canon 204 states, "The Christian faithful are those who...have been incorporated in Christ through baptism" and are thereby members of the one, true Catholic Church.]


Original av Dave Hunt (The Berean Call) - 1. mars 1995

Hvis der ikke er angitt andet er bibelteksten hentet fra den autoriserte oversettelse, © Det Norske Bibelselskap 2005.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar